Sari shopping

Til tross for at vi er midt i eksamensperioden nå tok vi oss tid i går til å dra til den andre siden av byen for å kjøpe sarier. Sarier kan kjøpes omtrent overalt her, men vi tok bussen til Secunderabad for å kjøpe dem i en butikk som noen anbefalte. Det finnes mange forskjellige typer sarier. Noen er fancy med mange detaljer, mens andre er mer enkle. Noen typer skal brukes til fest og bryllup, mens andre er til hverdagsbruk.

Det å kjøre buss i India er en opplevelse i seg selv. Det er noe jeg er glad for at vi gjør innimellom, men som jeg også er glad for at vi slipper å gjøre hver dag. Det humper mye opp og ned og bussene er som regel veldig fulle. Mesteparten av tiden måtte vi derfor enten stå eller sitte på gulvet. Hania prøvde å lese til hindi-eksamenen på turen og fikk hjelp fra sin sidepassasjer. 

I alle bussene er den fremste delen forbeholdt kvinner, mens mennene sitter i den bakerste delen. 

Damen på dette bildet møtte vi på bussen på vei til Secunderabad, og selv om det kjører busser rundt her hele tiden møtte vi henne tilfeldigvis på bussen på veien tilbake også!

Denne typen lastebil er typisk i India. De finnes overalt! Noen burde tipse norske lastebilsjåfører om å pynte bilene i samme stil. 

Det var ikke helt lett å velge når det bokstavelig talt finnes tusenvis av forskjellig farger og variasjoner. Planen var å bare kjøpe én, men det var for mange fine og for vanskelig å velge, så jeg endte opp med tre. 

Dette er det eneste bildet jeg har av sariene jeg kjøpte. Vi har gitt de fra oss til en skredder som skal sy toppene for oss, men det dukker nok opp flere bilder av dem etter hvert. Når man kjøper sari er alt bare i ett stort tøystykke, så man må gi den til en skredder som kan sy en overdel av den ene enden av stoffet. 

Bussturen tok nærmere halvannen time hver vei, så selv om vi dro rett etter frokost var vi ikke tilbake på universitetet før et kvarter inn i den nest siste hindi-timen vår. Vi hadde forresten vår aller siste hindi-time i dag, aka eksamen. Den gikk over all forventning! Så selv om det ikke var så lett å føre en samtale med busspassasjerene på hindi, så kan vi tydeligvis nok til å gjøre det bra på prøvene vi får. Jippi!